Marerittet startet på ettermiddagen 18 april. Jeg merket at noe var rart da vi skulle ut på tur, han ville ikke gå ned trappa selv og var heller ikke noe ivrig ute, så vi gikk bare inn igjen. Da vi kom inn, kastet han opp. Jo, Bamse pleier da å være ganske så dramatisk før og etter han kaster opp, så dette var jo bare en filleting tenkte jeg… Helt til han kastet opp for andre gang og kollapset rett i det… Vi fikk han til slutt på føttene, men var tydelig preget over situasjonen, så vi ringte dyrlegen for en time. Dyrlegen lyttet på hjertet og undersøkte resten av kroppen. Han hadde høy hjertefrekvens… Siden det nærmet seg stengetid så sa hun at hun ville henvise oss til en annen klinikk for evt EKG dagen etter. Siden denne klinikken er et stykke unna og vi ikke har bil, kom vi fram til av vi skulle komme tilbake til vår faste klinikk dagen etter for å få tatt blodprøver og røntgen i første omgang.
Vi kom hjem og kvelden kom og han ble dårligere… Han var urolig men samtidig slapp, det virket som det var ubehagelig å ligge. Jeg prøvde alt for at det skulle bli behagelig til han, men han ville bare sitte. Vi ringte dyrlegevakta (ikke veterinærkontoret vi hadde vært hos tidligere på dagen). Jeg sa at vi ville gjerne få tatt noen blodprøver og røntgen av han, men fikk beskjed om at slikt gjorde de ikke på kveld og natt (noe som ikke er sant…). Ut i fra symptomene jeg beskrev mente hun det var drypp og beroliget meg om at dette kunne lett fikses. Dette uten å ha sett og undersøkt Bamse…
Utover natten ble han trøttere og trøttere. Han hadde problemer med å sove siden han var så urolig, men sovnet mange ganger sittende og ramlet over ende. Jeg prøvde å legge meg ved siden av han for å berolige han, men ingenting hjalp. Etter noen timer la jeg han strekt ut på siden og la meg inntil han, da sovnet han og sov i ca en halv time ♥ I løpet av denne natten var vi ute noen ganger for å se om han måtte tisse, men det kom ikke en eneste liten skvett. Tenkte etterhvert at han bare fikk gjøre det inne om han måtte. Like før vi skulle dra til klinikken tisset han, vi fikk ingen forvarsel og dammen ble bare større og større. Vi måtte løfte han opp slik at det ikke rant utover labbene hans.
Vi leverte Bamse til hos vår faste veterinær tidlig på morgenen 19 april. De skulle holde han der i noen timer for å ta blodprøver og røntgen av han og de skulle ringe oss når de hadde funnet ut noe mer. Jeg gikk og la meg siden jeg hadde vært oppe hele natten, og ble vekt like før kl 15 av Suzanne… Hun gråt… Jeg skjønte at dette var alvorlig og at vi ikke kom til å få Bamse med oss hjem igjen. Dette hadde jeg tenkt hele natten, men hadde fremdeles et lite håp om at det var noe lett og fiksbart. De sa i telefonen om at vi måtte forberede oss på det verste.
Vi dro oppover. Bamse lå i et bur og logret så vidt med halen da han så oss. Han hadde litt våtfôr ved siden av seg som han ikke hadde rørt. Vi ventet på at dyrlegen skulle komme for å snakke med oss. Hun kom etter en liten stund og vi fikk bli med inn på røntgenrommet for å se på røntgenbildene de hadde tatt. Der forklarte hun og viste oss at Bamse hadde en svært hissig og stor svulst utenfor levra som hadde forgrenet seg. Jeg holdt på å besvime der jeg sto med Bamse i armene mine, så jeg måtte bare sette meg ned. Blodprøvene viste at leververdiene lå på 2000, hun hadde vært fornøyd om de lå på 400 i hans alder. Noe av de verste prøvene hun hadde sett sa hun… Bare tre mnd før var alt bra når han ble sjekket, han var ikke syk den gangen, så dette hadde kommet veldig fort… Grunnen til at vi ikke har sett noen symptomer på at han før det gikk så galt, var at svulsten hadde vridd seg. Han hadde nok følt seg frisk selv og ikke har hatt smerter heller.
Vi valgte å la Bamse få vandre over regnbuebroen den dagen. Hadde vi tatt han med hjem hadde han nok kommet til å dødd en mye verre død her hjemme med smerter og ubehag. Han lå i fanget mitt da han fikk sprøyten, jeg strøk og klemte han til han sovnet stille inn. Avføringen som kom etter at han døde tydet på at han allerede hadde fullstendig organsvikt… Han hadde ikke levd lenge med det, han var så godt som død… Vi valgte å sende han til kremering og få tilbake asken i en urne.
Alt dette skjedde i løpet av et døgn, søndag 17 april hadde vi en aktiv og «frisk» hund. Han var ivrig på tur og vasset i elven. Den dagen hadde vi det fint og flott, og ingenting antydet til at han skulle dø et par dager senere.
Jeg elsker deg så høyt lille Bamsemumsen min ♥ Det er helt ubeskrivelig at du ikke er her sammen med oss mer, du som har vært her i nesten tretten år… Jeg savner deg så intenst at det er smertefullt! Helt siden jeg fikk deg har jeg grudd meg til denne dagen, og jeg håpet på at den aldri skulle komme. Den dagen kom så alt for brått… Jeg kan ikke beskrive den kjærligheten jeg har til deg, du var unik, min lille unike skatt ♥ Jeg føler meg ikke hel lengre, jeg har mistet en stor del av meg selv, min lille «tvilling» er blitt borte… Elsker deg ♥ Sov søtt ♥
Søndag 17 april. Siste dagen Bamse var «frisk».
lillefrosk.wordpress.com 